Velkomne i Sosionikkens verdenen!

Typologiens stiftere

	Carl Gustav Jung (1875 - 1961) Den sveitsiske psykologen og psykiateren. I undersøkelsene sine beviste han, at ikke bare sinnssjuke, men likedeles ganske friske mennesker skiller seg etter personlighetstyper. På grunnlag av typologien sin oppstod sosionikken og somme andre populære tester, f.ex. MBTI, Keirseys testen, Eysenks testen osv.
	Isabel Briggs MYERS (1897 - 1980) www.capt.org.
	Antoni Kępiński (1918 - 1972) Den polske psykiateren. Han kritiserte Jungs mystiske anskuelser, forkastet hans typeteori. I boken sin "Psykopatologi av nevroser" innførte han et begrep "informasjons metabolisme" (informasjons utveksling mellom mennesker som en basis for deres forhold).
	Ausjra Augusta (f. 4.04.1927) Hennes ekte etternavnet er Augustinavitsjiute. Nå bor hun i Vilnius (Litauen). Hun forente til et helt Jungs typeteorien og Kepinskis begrepet "informasjons metabolisme", og så stiftet sosionikken som en teori av forhold som informasjons utveksling mellom personlighetstyper. Økonom og sosiolog av yrke, i 1968 var hun dekanen på fakultetet for familieundersøkelser vid den Lærerhøyskolen i Vilnius.

Kontakt

Dmitri Lytov

Marianna Lytova

Hva er sosionikken?

Change language? - ¿Cambiar idioma? - Andere sprache? - Autre langue? - Ŝanĝi lingvon?

Forhold mellom mennesker kan forutsies. Det hevder tilhengere til sosionikken – en forholdsvis ny (fra 1970) psykologisk teori. Disse forholdene oppstår mellom 16 personlighetstyper, og hvert menneske hører til under en av disse typene.

Personlighetstypen (sosiotypen) endrer seg verken etter en dag eller etter et år. Personlighetstypen er noe annet enn resultatet av et menneskes utdanning, kulturnivå eller yrkesferdighet: det er et vis av dets informasjons- og virksomhetsutveksling med miljøet. Hver type har ikke bare sterke, men også svake trekk: man er nødt til å erstatte perfeksjonen i somme trekk gjennom operfeksjonen i andre. I blant virker representanter av den samme typen som tvillinger, enda de ikke engang er slektninger. Sannsynlig er personlighetstypen forprogrammert genetisk.

Ifølge sosionikken tror man, at forhold beror sterkere på personlighetstyper enn på miljøets innflytelse. Ikke desto mindre finnes det i psykologien forskjellige teorier av interpersonlige forhold. Mange psykologer tror at et menneskes karakter ikke påvirker hans eller hennes forhold, at alt bare blir bestemt av kultur- og samfunnsnivået, utdanning, yrket osv. Men også blant dem som anerkjenner vekselforholdet mellom menneskenes karakteren og deres forhold, er det mange forskjellige meninger(om hvordan dette arter seg). Allerede Sokrates var ikke i stand til å besvare spørsmålet; hvilken venn er best – den som er mest lik en selv eller den som er mest forskjellig? [Platon: Lysis]

Sosionikken klassifiserer forhold etter deres komfortgraden. F. eks. er forhold mellom to like typer ikke alltid gode. Selv om de forstår hverandre med det samme, er de samtidig like sårbare overfor de samme vanskene, dvs. gjensidig hjelp er utilstrekkelig i sånne par. Forhold mellom to helt ulike typer er imidlertid enda verre – de fører til stadige tretter. Så hvor er den "gylne middelvei"?

Den er dualheten – forholdet av gjensidig psykologisk utfylling. Sosionikken fordeler de 16 typene i 8 utfyllende par (såkalte dualpar). Slike par er de mest stabile i nære kommunikasjonsdistanser, f. ex. i familien.

Sosionikkens anvendelsessfære: pedagogikk (utforskning av vekselvirkning mellom læreren og studenten/eleven, problem av tilegnelse av læreinformasjon), veiledning i familieproblem (bekjentskap, ekteskap eller skilsmisse, aldersproblem), personalutvelging (yrkesvalg, forenlighet i arbeidsteam, foretakets strategi på grunnlag av dets “typiske” sammensetning), fundamentale vitenskaplige undersøkelser (matematisk modellering, genetikk, psykofysiologi, sosiotypenes utvendige parametrer), psykologiske spil og treninger.